Medlemsundersøkelsen som ble gjennomført ved årsskiftet viser at 2022 ble et vekstår for bedriftene i bergensregionen og på Vestlandet. Seks av ti bedrifter meldte om økt omsetning. Det økonomiske resultatet var bedre enn i 2021 i fire av ti bedrifter. Like mange opplyser at resultatet ble svakere. Dette skyldes i all hovedsak økte kostnader.

Troen på vekst i 2023 er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. De tre viktigste årsakene er økt inflasjonspress, økt arbeidsgiveravgift og strømprisen. Dyrere råvarepriser, tøffe marginer på oppdrag, stigende rentenivå og tilgang på kompetanse er også utfordrende for mange. Nærmere halvparten av bedriftene frykter en resesjon i norsk økonomi. Svært høyt på ønskelisten for 2023 står forutsigbare rammevilkår. Det vil være et fundament i Bergen Næringsråds innsats for medlemsbedriftene også i tiden som kommer.

Bergen Næringsråd har erfart at vår direktekontakt med medlemmer og vår oppfølging mot myndighetene har vært av stor betydning. Vår målrettede kommunikasjon med lokale, regionale og sentrale myndigheter har gitt konkrete resultater, selv om en rekke beslutninger og politiske prosesser har gitt våre medlemmer store og nye utfordringer.

Bergen Næringsråd har i 2022 bygget videre på den digitale kompetansen som ble tilført gjennom pandemiårene 2020 og 2021. I all hovedsak er vi nå tilbake på våre fysiske arenaer, men digitale og hybride møter gjennomføres gjerne når forholdene ligger til rette for det. Aktiviteten i vårt TV-studio er ikke like høy som i 2021, men våre sendinger under vignetten «BN Live» har blitt produsert en rekke ganger. Disse videreføres i 2023 under tittelen «BN Næringsnytt».

Årskonferansen og årsmiddagen i november samlet rekordmange deltakere, og tilbakemeldingene var svært gode. Dette høydepunktet i Bergen Næringsråd skal videreutvikles og foredles i 2023.

Svært krevende rammebetingelser
Invasjonen i Ukraina den 24.februar var først og fremst starten på en folkerettsstridig krig og en humanitær katastrofe. Den førte også til radikalt endrede rammevilkår for økonomi og næringsliv i hele Europa. Konsekvensene ble umiddelbart synlige også i bergensregionen. Ved inngangen til 2022 var mangelen på kompetanse og arbeidskraft holdt frem som en stor utfordring i mange næringer. Et år senere er det en risiko for økt arbeidsledighet i stedet.

Krigen i Ukraina rammer mennesker, og i løpet av 2022 har 700 ukrainske flyktninger kommet til Bergen. 1000 flere er ventet i 2023. Allerede den 6.april arrangerte Bergen Næringsråd Internasjonalt karrieretorg i Grieghallen. Mange bedrifter med behov for ny kompetanse stilte opp, og 500 arbeidssøkende med utenlandsk bakgrunn deltok. Blant disse var rundt 100 nyankomne ukrainske flyktninger, mange av dem med høy og relevant utdannelse. Den 19.mai ble det arrangert en jobbmesse for flyktninger med arbeidstillatelse. 30 bedrifter deltok fra reiseliv og restaurantbransjen, og også her var mange ukrainere til stede.

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem den 6.oktober. Blant forslagene var grunnrenteskatt for havbruk og vannkraft, økt formuesskatt og utbytteskatt. Arbeidsgiveravgiften økte for private bedrifter, men dette omfattet ikke offentlig virksomhet. Det ble også foreslått å utsette eller avlyse investeringer til ny vei og bane (K5) mellom Bergen og Voss, Griegakademiet og samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

En godt koordinert innsats mellom Bergen Næringsråd og andre sterke miljøer bidro til at flere av disse forslagene ble reversert i Stortingets behandling. Det ble arbeidet i flere kanaler. Et godt samordnet opprop fra 20 næringsråd og foreninger langs kysten fra Kristiansand til Tromsø var ett av mange virkemidler.

Statsbudsjettet som til slutt ble vedtatt 21.desember fremstår likevel som næringsfiendtlig og med særlig alvorlige konsekvenser for små og store bedrifter langs kysten. Kapital overføres nå fra kystkommunene og virksomhetene til statskassen. Omfattende endringer i skatte- og avgiftssystemet innføres, dels med tilbakevirkende kraft, uten at berørte næringer har blitt lyttet til. Dette innebærer et fravær av forutsigbarhet, det stanser utvikling og planlagte investeringer.

Regjeringens havvindmelding ble lansert i mai. En havvindindustri kan bygges på den ledende offshore- kompetansen som Norge og spesielt Vestlandet allerede har. Havvind vil gi også mer strøm til ny grønn landindustri, i et marked som i dag har et stort underskudd på fornybar energi. Men uten et stort volum, blir det ikke grunnlag for et industrielt hjemmemarked. Bergen Næringsråd pekte på at meldingen var for lite ambisiøs. Flere områder må utlyses for flytende havvindparker, der Norge har best forutsetning for å vinne teknologikappløpet.

Det er likevel positivt at regjeringen har som mål at det skal produseres 30 gigawatt fra havvind innen 2040. Det kan gi nesten like mye strøm som hele Norges forbruk i dag. Det går for sakte, men det er viktig at næringslivet får mer forutsigbare rammer rundt sine planer og investeringer.

Tilgangen på nok, fornybar kraft er en av de aller største utfordringene for eksisterende og planlagte virksomheter i bergensregionen. Vi har mange nye grønne industriprosjekter som ikke får koblet seg på nettet. Årsaken er at det er for svakt kraftnett og for dårlig kraftoverføring. Strømnettutvalget, ledet av Nils Kristian Nakstad, la i juni frem sine anbefalinger for hvordan strømnettet kan utbygges raskere. Flere av Bergen Næringsråds konkrete innspill til utvalget var tatt med i innstillingen. Det gjelder ikke minst anbefalingene om hvordan saksbehandlingstiden i NVE kan kortes ned og en hurtigere fremdrift i tildelingene av arealer til havvind.

Det var svært positivt at Stortinget fulgte opp disse anbefalingene i sin energimelding.