One Expedition seilasen i Japan

Under huden

Elisabeth Birkeland er teknologidirektør i Equinor, en av de virkelige tungvekterne i norsk næringsliv. Der har hun ansvar for karbonfangst- og lagring, hydrogen, ammoniakk og lavkarbondrivstoff.

– Det som har fascinert meg er at alle har de samme problemstillingene. Nå har vi virkelig fått tid til å komme under huden på hverandre, og fått tid til å diskutere, sier hun.

Utfordringen slik hun ser det, er å skape en bærekraftig fremtid, samtidig som vi skal få til energiomstilling.

– Det er en stor jobb, og en jobb vi må gjøre sammen og vi må dra i samme retning. Og det er akkurat det vi har gjort nå, om bord på Statsraad Lehmkuhl, sier Birkeland.

Men, på mye av denne seilasen har vi seilt med en snittfart på 3,5 knop, vi skulle gjerne hatt 15. Vi trenger å øke farten også på omstillingen, hvordan kommer vi dit?

– Vi har diskutert dette ja. En ting er å forstå problemstillingen, og noen må tørre å gå i front, være synlige, tørre å ta risiko og gå inn i det nye, ta lederansvar og drive det fremover. Hvordan vi kan påvirke for å få det til er kjempeviktig. Vi snakker ikke om litt raskere, vi må opp i det virkelig store tempoet, sier Birkeland.

Neste ledermøte

Så når du kommer inn på det neste ledermøtet i Equinor, hva sier du da Birkeland?

– Jeg vil starte med å fortelle om den fantastiske opplevelsen vi har hatt på Statsraad Lehmkuhl. Hva den har gjort med meg som leder, gjort meg ydmyk i forhold til hva som kreves for å få til det vi trenger. Det har gitt meg nye vennskap og nye samarbeidspartnere som jeg kan spille på videre, svarer hun.

– Men det holder ikke bare å snakke om det på et møte, bærekraft må komme inn i alt vi gjør. Vi må forstå hvordan det vi leverer påvirker hele energiomstillingen, CO2 avtrykket, mennesker og miljø. Og vi må jobbe med dette i hverdagen, få det inn som en kultur, ikke bare gjøre det innimellom, men ha det med hele veien, sier hun.

Kom dere frem til en konkret ide du likte ekstra godt?

– Vi har samlet oss om å få satt Norge på kartet i forhold til energiomstillingen. Og i forhold til det å skape nok energi til en pris som folk kan håndtere, samtidig som det skal være bærekraftig, med så lavt CO2 avtrykk som mulig. Vi har noe av dette i Equinor, men vi klarer det ikke alene, vi er nødt til å jobbe sammen med andre for å komme fremover, sier Birkeland.

Bærekraftsfond

Hans Kleivdal, visekonserndirektør i NORCE, var med på å planlegge undervisningsopplegget om bord. Han deltok også i en av arbeidsgruppene, og de foreslår å etablere Statens bærekraftsfond.

– Vi har en Parisavtale og et rammeverk for bærekraft, vi vet hva vil må oppnå, men ikke helt hvordan vi skal gjøre det. Så vi foreslår å etablere en koordinerende enhet, som skal håndtere hvordan klimaavgifter kan rutes inn i investeringer i nye grønne løsninger. Statens bærekraftsfond skal få CO2 avgift og kanskje noe fra oljefondet inn, og så bruke midlene til å etablere et marked for grønne løsninger og teknologier. Mange sitter på gjerdet nå, det oppleves som risikofylt å investere i grønn teknologi, forteller han.

Kleivdal vil bruke fondet til å premiere det å investere grønt, og minske risikoen for investorer.

– Vi som var med i arbeidsgruppen, folk fra næringsliv, forskning, finans, fylkeskommune og lokaldemokratiet, skal møtes når vi er tilbake.

Planen er å ta forslaget videre til regjeringen, og Kleivdal har som mål at bærekraftsfondet skal være på plass neste vår.

Fagre ord

Bjørn Kjærand Haugland jobber allerede med omstilling. Han leder Skift, en næringslivsorganisasjon der 55 bedrifter samarbeider om å få til det grønne skiftet i Norge. Som om bord på Statsraaden, er medlemmene hans en god blanding av folk fra ulike bransjer innen norsk næringsliv.

– Utfordringene for Norge og norsk næringsliv er at på tross av fagre ord, mange planer, og mange frokostmøter, så klarer vi ikke enda å redusere utslippene våre. Vi har omtrent de samme utslippene som vi hadde i 1990. Innen 2030 har vi altså forpliktet oss til å redusere utslippene våre med 55 prosent, både i henhold til Parisavtalen og overfor EU. En formidabel oppgave, sier han.

Hvorfor har ikke utslippene gått ned?

– Det åpenbare svaret er at vi ikke har tatt skikkelig fatt i utslippsreduksjoner. Vi har hele tiden satt mål veldig langt frem, og når vi ikke når målene så skyver vi dem bare enda lenger frem.

Skift jobber med å korte ned tidshorisonten, og spesifisere reduksjoner sektor for sektor.

– I stedet for å snakke om hva vi skal redusere innen 2030, snakker vi om hva vi skal redusere i 2023, 2024, 2025, sektor for sektor, tonn for tonn. En sånn tilnærminger er helt avgjørende hvis vi skal få til omstillingen, forklarer Haugland.

– Det koster veldig lite å forurense atmosfæren med CO2. Vi har snakket om CO2-prising veldig lenge, og jeg tenker at det er på tide at næringslivet i større grad støtter opp under den type løsninger, sier han.

Viljen er der?

– Jaaa …, Haugland trekker litt på det.

– Men det er ikke så lett å skille det som er reell vilje, og det som er fint snakk. I Norge er det veldig mange som kan noe, men litt for få som virkelig vil noe. En omstilling betyr jo at vi går fra noe og til noe annet, og jeg føler at det er for få som er ordentlige pådrivere for å få til den omstillingen, sier han.

I følge Haugland kan det straffe seg å være passiv.

– Vi tror at de bedriftene som går først, de vil bygge en konkurransekraft som gjør at de posisjonerer seg sterkere mot til den fremtiden vi går inn i. Det foregår heldigvis mye mer på et europeisk nivå enn på et norsk nivå. Det å være i forkant betyr derfor også at en posisjonerer seg sterkere i forhold til det europeiske markedet, som er vårt største marked per i dag, sier han.

Startskuddet

For Bergen Næringsråd var dagene om bord i Statsraad Lehmkuhl startskuddet på en prosess som skal fortsette etter at deltakerne er tilbake i Bergen. Planen er å presentere resultatene under One Ocean Week, en ukelang konferanse som blåses i gang når Statsraad Lehmkuhl legger til kai i Bergen 15. april 2023.

Akkurat nå, når skipssekkene pakkes og hverdagen venter, trekker alle deltakerne frem fellesskapet om bord, og nærheten til det som One Ocean Expedition handler om. Havet.

– Det å stå opp klokken fire om morgenen og komme ut under stjernehimmelen, og starte dagen med å jobbe sammen etter å ha sovet skulder mot skulder. Vi er virkelig kommet under huden på hverandre. Dra og hale i tau, få skipet til å gå dit vi vil, passe på at vi gjør alt på en sikker og god måte, se at solen står opp. Team-følelsen, seieren når vi får det til, det er det jeg kommer til å sitte igjen med, lenge, sier Elisabeth Birkeland.